Nå er det over et år siden forrige innlegg på bloggen, uten at det betyr at det har vært mangel på brygging. Vel, den helt store aktiviteten har kanskje uteblitt, mye grunnet et utrolig travelt 2014. Men noen brygg har det blitt, og Bård tenkte han skulle blåse liv i bloggen med et innlegg om den første pilsen brygget av Stoltzebrygg.
En av grunnene til at det har vært lite pils fra Stoltzebrygg er at vi er glade i ales. En annen er at pils må gjære kaldt, noe som begrenser bryggingen til vinterhalvåret. Ingen av oss har et helt kjøleskap å sette av til gjæringsbøtter, men Bård har en entré som er bikkjekald fra november til mars. Derfor bestemte han seg for å la pilsen gjære der. I tillegg hadde han brygget en meget vellykket Steinkjellerstout helt på egen hånd, så han følte seg tøff nok i trynet til å ta på seg ansvaret med den første pilsen.
Morten bestilte ingredienser til en enkel pilsoppskrift, kun inneholdende lagermalt, perle-humle og saaz-humle. En søndag i begynnelsen av mars satte Bård på komfyren og begynte meskingen, på det samme studentkollektiv-aktige kjøkkenet han hadde laget den gode stouten. To uker ble den påfølgende pilsen stående og gjære i den kalde entréen, før det ble satt på flaske og satt til å godgjøre seg to uker til. Da Bård kom hjem øl-fornøyd fra øl-studietur til ølbyen Praha, skulle altså pilsen være ferdig. Han lastet bilen med halve batchet og kjørte det ut til noen kolleger som hadde kjøpt det på juleauksjon (altså på høy tid at de fikk varene). Vel hjemme igjen sprettet han en flaske for å endelig se hva han hadde tatt betalt for.
Første punkt: fargen. Lys. Uklar. Mye som en eplemost, eller en grumsete eplesider. Kanskje som en wit? Ikke som en pils.
Andre, og viktigste punkt: smaken. Temmelig intetsigende, svak smak av lagermalt. Som et utvannet øl. Fulgt av en TUNG, KRAFTIG ettersmak av jord! Samt et hint av utedass og våt kjøttmeis. Dette kan man ikke drikke.
Vi liker jo å kalle opp ølene våre etter ulike steder i byen vi bor i. Skal denne fadesen få noe navn, kan den kalles opp etter Forstandersmauet, der det hele skjedde - Forstanderflauhet.
Hva hadde gått galt? Vi har tidligere hørt folk snakke ufordelaktig om butikkølen som oppskriften var hentet fra. Men tvilsomt at det er her problemet ligger, noe sånt som dette kan umulig ha vært godkjent av Mattilsynet før. Dårlig sterilisering av flaskene kan være et punkt. Dårlig sterilisering av utstyret ellers kan også ha forekommet. Ujevn temperatur i entréen? Kanskje. Pils skal som kjent lagres lenge, derfor lar vi noen flasker stå urørte for å se om pilsen mot formodning skulle bli bedre med tiden. Uansett kommer vi nok til å være mye strengere med kontroll av både renslighet og temperatur neste gang. Og Bårds kolleger blir nødt til å få et nytt halvt batch.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar