Batch #3 - Vinterutfordringer

Temperatur. En viktig ingrediens i ølbrygging. Like viktig som renslighet. Optimalt sett burde man brygge øl i et laburatorium. Bakteriefritt og med muligheter for å justere temperaturen i rommet. For det er ikke bare når man jobber med vørteren at temperaturen er nødt til å være nøyaktig. Også under gjæringen er dette viktig.

Gjæren som brukes i øl kan deles inn i to kategorier. Undergjær og overgjær. Disse gjærtypene er avhengig av å ha rett temperatur. Akkurat som i heimkunnskapen. Overgjær krever at temperaturen er ca. 15-24 grader Celsius for at den skal kunne jobbe. Hvis ikke går den ut i streik. Undergjær er av den kaldblodige sorten og nekter å utføre arbeidet med mindre temperaturen er 4-15 grader. Undergjær brukes i lager, eller pilsner som vi kaller det. Og for en hjemmebrygger kreves det altså et stort kjøleskap som har plass til en gjæringsbøtte. Og nei. Vi kan ikke sette gjæringsbøtten ut i bakgården. Temperaturen må være gjevn. Hele tiden.

Derfor brygger vi ale. Med overgjær. Da kan gjæringsbøtten stå i stuen under hele prosessen. Med mindre man har en vifte i veggen som blåser luft inn i rommet utenfra. Og når det er blå grader på utsiden, er luften som blåses inn kald. Som hos meg. Så selv om jeg skrudde opp temperaturen i varmekablene, var det for kald temperatur i gjæringsbøtten. Den gikk fra å gurgle med 3 sekunders mellomrom det første døgnet, til å ikke gurgle i det hele tatt.

Det er da man setter i gang HLR. Eller flytter bøtten inn på badet. Sakte, men sikkert våknet gjæren til liv igjen. Så da jeg målte FG en uke etter bryggingen, ble jeg litt overrasket over at det var klart for tapping.

For at ølet skal bli klart til jul, måtte jeg gjøre alt selv da de andre ikke kunne. Flaskene ble vasket grundig, og det var litt stas å kunne bruke originale Vestkyst flasker på kopibrygget. Helt til jeg fant ut at korkemaskinen var allergisk mot Kinn sine store flasker. Typisk. Men den er god venn med andre norske bryggerier, så da er det bare å glede seg til jul.


-Morten-

Batch #3 - Vestkyst

Tiden var inne for å begynne med kornbrygg. Vanskeligere og mer jobb enn ekstrakt. Smaken derimot, skal bli bedre. Dessuten har man muligheten til å brygge flere øltyper. Siden det ville bli vårt første kornbrygg, tenkte vi å safe litt. Brygge et øl vi har smakt før. Et øl vi liker. Vestkyst.
Bryggeriet Kinn fra Florø har mange gode øl. Vestkyst er et av de beste. Kjøpes på polet, men man kan også kjøpe ingrediensene hos Vestbrygg og brygge selv. Slik vi har gjort i gjort i dag. Vestbrygg har et samarbeid med Kinn om å selge ingrediensene til utvalgte øltyper. Ingen hemmeligheter altså.
Men når vi setter oss ned og smaker på vårt brygg og orginalen, vil det være to forskjellige smaker. Fremgangsmåten er like viktig som ingrediensene. Og der kommer vi til kort. Selv om vi har gått til innkjøp av en induksjonsplate for å effektivisere prosessen, var det et annet nyinnkjøpt utstyr som sviktet. Termometeret. Igjen. Det er på tide å handle inn et godt termometer. Et som virker og måler rett temperatur.
For når man trenger å ha en gjevn temperatur i kjelen i en time, bør ikke termometeret vise stigning når varmeelementet er slått av. Det bør heller ikke vise 90 grader når vørteren er under kroppstemperatur. Igjen viser det seg at det er best å bruke kvalitetsutstyr. Merkelig det der.
Vi bommet også på vannmengden. 3 liter dampet vekk under kokingen vi hadde beregnet 1 liter. Note to self. Vi bommet også på OG'en. Men siden batch #1 var en suksess, tross alle feilene, er det grunn til å ha et visst håp. Men ikke for store forventninger.
Kopien kan umulig bli bedre enn originalen.

Den O' store juleøltesten

36. Et lite tall i noen sammenhenger. I en juleøltest er det derimot mye. Litt for mye viste det seg.

Det begynte i Knarvik for lenge siden. Jonas og jeg ville teste ut sommerøl. Lapin Kulta, Fosters, Hansa og Ringnes ble testet ut. Om ikke hukommelsen svikter meg nå. Mange år senere, i 2007, bestemte vi oss for å teste ut noen juleøl. Jonas og jeg. Husker ikke hvilke øl som havnet i glasset, men antallet var ikke noe å snakke om. Sikkert kjøpt på butikken. Og jeg tror Hansa vant.

Året etter ble Jørgen med. Fremdeles butikkøl. Husker heller ikke vinneren. Men jeg husker vi hadde med terningkast. Altså en terning som vi fysisk kastet. Antall øl var økende, men fremdeles ikke noe å snakke om. Tror vinneren var Hansa igjen.

I 2009 var Guro med. Terningkast var ikke. Kan ikke huske om polølet hadde hatt sitt inntog. Men til slutt sto det mellom Ringnes og Hansa. Guro og jeg sto på vårt at Hansa var best. Brødrene Håland tok feil.

Først i 2010 ble det alvor. Butikkølet var byttet ut med ekte polvarer. 19 forskjellige sorter. Hvor mange misunnelige blikk vi fikk vet jeg ikke. Men jeg husker jeg syntes synd på de menn som sto der på polet med en enkel vinflaske de skulle dele med sin bedre halvdel. Det triste blikket da de så ned på sin flaske, som inneholdt noe helt annet enn det de ville drikke. Lite visste de at vi hadde kjøpt alt for mye, og ikke kom oss gjennom alle sortene. Selv om Janne hadde blitt med og vi var 5 personer, så ble det for mye øl på én kveld. Kanskje derfor jeg ikke husker hvem som vant.

Da vi i 2011 hadde problemer med å få tak i de gode øltypene på polet, skjønte vi at det ikke bare var vi som interesserte oss for godt juleøl. Men vi fikk tak i 21 sorter. Og Joar. Med færre flasker av hver sort og med en til på laget, følte vi at vi skulle komme oss gjennom alle. Det gjorde vi. Takket være mye vann, salt kjøtt og snacks. Kinn Julefred vant overlegent.

Så da vi i år hadde kjøpt inn 36 sorter øl, visste vi det kom til å bli vanskelig å komme seg gjennom alle. Joar ble byttet ut med Bård Steinar, Jens og Ingrid. Salt kjøtt, snacks og rikelig med vann sto på bordet, men selv med 8 personer ble det for mye. Vi måtte kapitulere etter 29 sorter. Men da hadde vi kommet oss gjennom alle de norske. Resten får vi ta en annen gang. Årets vinner var Ægir sin Ylir. Et øl som scoret høyt på alle kriteriene våre.

2013 skal for Stoltzebrygg gå med på brygge frem et øl som kan måle seg med de beste. Et øl som representerer norsk jul på sitt beste. For det er det Den O' store juleøltesten går ut på. Hvilket øl er mest norsk jul. Etiketten skal få frem barndomsminner fra den tiden det var snø på juleaften og julenissen virkelig fantes. Fargen på ølet skal gi deg varmen fra peisen. Lukten skal gi deg lysten på pinnekjøtt og ribbe, mandelen i grøten og alt det gode man bare spiser i julen. Smaken skal gi deg følelsen du har når du har fått alt du ønsket deg. Ettersmaken skal gi deg julefnuggene i måneskinnet.

God jul!

Bryggekurs

Kornbrygg. Det ultimate. Odentlig brygging. Vi har utstyret. Men etter to bryggeprosesser med ekstrakt, var vi ikke helt klar for å begi oss ut i ukjent farvann. Med alle feilene vi har gjort. Vi burde holdt oss til ekstrakt noen år til.

Eller kanskje ikke. Bryggekurs. Det hjelper. Ingen trenger kurs for å brygge med ekstrakt. Gjør sånn og sånn. Følg oppskriften. Prøv deg frem. Eksperimenter.

Kornbrygg derimot.

Det er mer avansert. Mer for den som vil brygge godt øl av råvarer. Ikke sirup. Så da Vestbrygg arrangerte kurs, meldte Bård Steinar og jeg oss på. Thomas er student og må lese til eksamen.

Vi møtte opp. Trøtte og slitne etter en lang dag på jobb. Kunne vi klare å følge med nok til å lære noe? Tydeligvis. Kurset gikk ut på å brygge en bayer mens Birger forklarte. Forklarte alle feilene vi har gjort. Og forklarte ting vi har gjort rett. For noe riktig har vi gjort. Noe feil har vi gjort som vi trodde var rett. Gjæren skal blandes med kaldt vann. Ikke 37 grader.

Vestbrygg 1 - Heimkunnskap 0.

En ting er i hvert fall sikkert. Vi er ferdig med ekstraktbrygg. Fra nå av er det kornbrygg som gjelder. Tar litt lengre tid, men produktet blir bedre.

Og for å holde dere oppdatert på første brygget. Pale Ale Failure var ingen failure. Ikke det mest smakfulle. Ikke det mest spennende. Men langt i fra så bittert som vi hadde trodd. Det var så godt at vi fikk lyst på en ny en.

Smakte ikke så værst den heller.

-Morten-

Klok av skade

10 timer. Alt for lenge. Men likevel brukte vi så lang tid på Pale Ale Failure. Vårt første brygg. 6 timer. Ned. Bare 4 timer brukte vi på brygg nummer 2. En ny American pale ale, for å rette opp feilene fra første gang. Dessuten var vi bedre forberedt. Helt til vi skulle teste termometeret. Det hadde på noen få dager tatt kvelden. 6 dager i uken er det bare å gå på butikken og kjøpe et nytt, men ikke på søndager. Jonas skulle være med, men på grunn av flytting lå termometeret hans i Oslo. Løsningen ble Jørgen. Så nå fikk vi i hvert fall dokumentert at vi kjølte ned vørteren mye raskere enn forrige gang. Og gjæren ble blandet ut i vann på 37 grader. Slik vi lærte i heimkunnskapen på barneskolen. I tillegg brukte vi hydrometeret for første gang. Det viste en OG på 1.041. Perfekt.

Nå står ølet og gjæres i vinduskarmen og om 1 uke kan de kanskje tappes på flasker, samtidig som vi kan smake på vårt Pale Ale Failure. Muligens er det en failure som vi frykter. Eller vi kan begynne å gjøre ære på vakre Sandviken ved å brygge godt øl.


-Morten-






Nedkjøling av vørteren.





Tapping til gjæringskar.





Stoltzebrygg anno 2012

Pale Ale Failure - del 2

Plopplopplopp. Plopplopplopp. I et par døgn har lyden fra gjærlåsen vært slik. Med 1 minutts mellomrom. Ikke så irriterende som man skulle tro. Men også et tegn på at ølet kan være klart til å helles i flasker. I hvert fall hvis det er brygget riktig. Så flaskene ble puttet i stekeovnen for desinfisering. Sukkerlaken ble gjort klar for å skape kullsyre. Ølet ble helt over i kokekaret, så vi lettere kunne helle vesken over i flaskene med hjelp fra kranen. Flaskene ble fyllt opp. Noen fulle. Noen halvfulle. Men alle ble korket. Siste rest hadde vi i en mugge, for vi måtte jo smake på om det var øl vi hadde brygget. Eller noe værre.

Heksebrygg? Nei. Øl? Tja. Alkoholholdig drikke? Definitivt. Et halvt glass var nok til å kjenne susingen. Og smaken? Det ble med et halvt glass. Uferdig øl er ikke å anbefale. Det skal få godgjøre seg i flaskene noen uker før den endelige avgjørelsen tas på hva slags brygg vi har skapt.

Inntil da skal butikkene få tjene litt mer penger på meg.


-Morten-

Location:Absalon Beyers gate,Bergen,Norge

Pale Ale Failure

Øl. Hjemmebrygget øl. Må være enkelt. Og godt. Undertegnede har snakket om det lenge. Veldig lenge. Samtidig har butikkene tjent penger. På øl. På meg. Inntil jeg og Bård Steinar snakket om det. Over en øl. Og en til. Ble til slutt mange. Men det var da Stoltzebrygg oppsto. Vi lagde planer. Gikk på Bergen Ølfestival. Lagde flere planer. Og besøkte til slutt Vestbrygg på Danmarksplass. Fikk til slutt kjøpt alt vi trengte og ingrediensene til en American Pale Ale. Tips fikk vi også. Masse tips. Litt for mange.

Så ble Thomas med. Lørdag, 6. oktober ble startdatoen for Stoltzebrygg. Første ølet er aldri godt sier de. Jeg tror det er værre enn som så. Jeg er ikke sikker på om vårt første øl blir øl engang. Man lærer av sine feil. Heldigvis. For vi har gjort mange feil. Jeg fortalte Thomas at det bare kom til å ta 2-3 timer. Det ble 10.

Vi begynte kl 12. Vi trengte mer utstyr og dro på Clas Ohlson. Kom i gang med bryggingen kl 14. Vi skulle brygge 22 liter øl, så vi rørte sammen 22 liter vann med maltekstrakt. Feil nr1. Skulle kokt opp 10 liter vann og tilsatt resten etterpå. Tok mange timer å koke opp. Kokte ikke engang skikkelig. Vi hadde i humlen til riktige tidspunkt. Så skulle vi kjøle ned vørteren. Skikkelig kjølerør var kjøpt inn, men intet sted å koble til slangen. Feil nr. 2. De hadde riktig plugg på Biltema.

Så ble vørteren helt oppi gjæringskaret og gjæren spredd utover. Har ventet i 3 dager på å høre lyden fra gjærlåsen. Feil nr 3. Kok opp vann, hell det i en kopp og vent til det er 37 grader. Rør inn gjæren og la den stå i 30 minutter. Hell gjærblandingen i vørteren og rist godt på karet.

Feil nr 4. Fyll vann i gjærlåsen. Just sayin.

Vi kan trøste oss med at dette var de store feilene og at vi har rikelig med tomflasker vi kan bruke når vi brygger vårt neste øl. Som forhåpentligvis blir øl.

-Morten-