Gjæren som brukes i øl kan deles inn i to kategorier. Undergjær og overgjær. Disse gjærtypene er avhengig av å ha rett temperatur. Akkurat som i heimkunnskapen. Overgjær krever at temperaturen er ca. 15-24 grader Celsius for at den skal kunne jobbe. Hvis ikke går den ut i streik. Undergjær er av den kaldblodige sorten og nekter å utføre arbeidet med mindre temperaturen er 4-15 grader. Undergjær brukes i lager, eller pilsner som vi kaller det. Og for en hjemmebrygger kreves det altså et stort kjøleskap som har plass til en gjæringsbøtte. Og nei. Vi kan ikke sette gjæringsbøtten ut i bakgården. Temperaturen må være gjevn. Hele tiden.
Derfor brygger vi ale. Med overgjær. Da kan gjæringsbøtten stå i stuen under hele prosessen. Med mindre man har en vifte i veggen som blåser luft inn i rommet utenfra. Og når det er blå grader på utsiden, er luften som blåses inn kald. Som hos meg. Så selv om jeg skrudde opp temperaturen i varmekablene, var det for kald temperatur i gjæringsbøtten. Den gikk fra å gurgle med 3 sekunders mellomrom det første døgnet, til å ikke gurgle i det hele tatt.
Det er da man setter i gang HLR. Eller flytter bøtten inn på badet. Sakte, men sikkert våknet gjæren til liv igjen. Så da jeg målte FG en uke etter bryggingen, ble jeg litt overrasket over at det var klart for tapping.
For at ølet skal bli klart til jul, måtte jeg gjøre alt selv da de andre ikke kunne. Flaskene ble vasket grundig, og det var litt stas å kunne bruke originale Vestkyst flasker på kopibrygget. Helt til jeg fant ut at korkemaskinen var allergisk mot Kinn sine store flasker. Typisk. Men den er god venn med andre norske bryggerier, så da er det bare å glede seg til jul.
-Morten-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar